내안의 깊은 우울

 


샘물처럼 깊은 번뇌가 고여 있다

삶이라는 이름의 상처와

세월이라는 문신

인간이라는 원죄의 그늘 안에는

늘 강물처럼 흐르는 시린 우울

깊어질수록 수면위로 얼굴 내미는

화두처럼

내 안에는 깊은 우물이 살고 있었다

온전히 젖지도 못하고

흐르지도 못하는 적요의

긴 터널...


 

詩 : 김낙필






Solveigs sang

 

Kanske vil der gå både Vinter og Vår,

og næste Sommer med, og det hele År; —

men engang vil du komme, det véd jeg visst;

og jeg skal nok vente, for det lovte jeg sidst.


Gud styrke dig, hvor du i Verden går!

Gud glæde dig, hvis du for hans Fodskammel står!

Her skal jeg vente til du kommer igen;

og venter du histoppe, vi træffes der, min Ven!

    

 


 

Solveigs sang /Jo Su mi





                             

+ Recent posts